Fysisk aktivitet
Leave a Comment

En tøffe periode i livet

Det hele startet vel egentlig i slutten av oktober. Minstemann styrte på om nettene og 1. november var de to første tennene kommet. Hele november og halve desember gikk med til eksamen. Samtidig som det var eksamen, ble det lite søvn, forkjølelse og barnehagestart på minsten. Om ikke nok med dette gikk jeg med konstant dårlig følelse av at jeg var en dårlig mor som fortsatt ammet om nettene nå som minsten hadde fått tenner. Jeg ble presset av både tannpleier og helsesøster til å gi opp natt ammingen. Hele denne perioden kjente jeg på at jeg ville hjem til vestlandet. Jeg lengtet så utrolig mye hjem.

Så kom endelig den dagen vi skulle hjem på juleferie. Vi bestemte oss for å slutte med natt amming. Jeg fikk endelig noen gode netter med søvn. I hele juleferien styrte vi likevel på med å avvende minsten ammingen om natten, og få henne til å sove sammenhengene gjennom natten. Og fortsatt ved skolestart halvveis uti januar var det lite søv på natta. Den aller første uka av semesteret ville jeg bare sove. Jeg var så trøtt og sliten. Løsningen på å slutte med natt amming, ble å slutte med ammingen helt. Noe jeg angrer på. Men gjort er gjort, og melka er borte.

Samme uka mistet jeg brått min kjær Bestemor. Savnet er så enormt stort. Det er så utrolig vondt.

For å toppe det hele dro minstemann med seg noen kjekke bakterier hjem fra barnehagen for et par uker siden. Oppkast på hele gjengen… Etter at oppkast og sykdom var ute av kroppen var kroppen så langt nede fysisk og psykisk.

Noen små bekker og en stor elv ble til en innsjø som tilslutt flommet over.

Endelig løsnet sovingen. Nå sover vi godt hele natten (nesten) hver natt. Dagene begynner mellom 0530 0g 0630. Selv om sorgen enda er utrolig stor, kjenner jeg at andre ting er begynt å løsne. Jeg kjenner at det er staten på en litt lettere periode i livet. Jeg klarer å konsentrere meg bedre og motivasjonen for å studere, trene og leve slik som jeg er vane med er tilbake.

Nå har jeg en og en halv uke med hjemme eksamen, for en hel uke med fri. I ettermiddag skal jeg en tur til osteopat for å legge fra meg den tunge sekken jeg føler jeg går å bærer på hele tiden.

Jeg har ikke hatt overskudd eller motivasjon til å skrive inspirerende innlegg. Jeg tror derimot at det kommer til å strømme på med motivasjon og glede rundt innlegg og skriving om ikke alt for lenge. Jeg ønsker å være en del av motvekten og spre glede. Ting tar tid, men alt kommer til slutt.

Sara

.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s