Month: April 2016

Trening og aktivitet gir meg glede

Det finnes så mange grunner til at vi trener. Vi setter oss prestasjonsmål, mål om hvordan kroppen skal se ut og mål om hva treningen skal gjøre for å virke hjelpende i hverdagen. Og mål om treningsglede. Gjennom studiene mine blir jeg fortalt hvor viktig det er med å sette seg mål. Men hva skjer når mål blir grunnen til at man drar på trening, og ikke treningsglede? Hva skjer når treningsglede blir målet for treningen? Jeg drar på trening fordi jeg får glede av å trene. Punktum! Motivasjonen min for å trene er svak når jeg alltid må ha et mål med treningen. Hvorfor må all trening være så teknisk, teoretisk og perfekt? Hvorfor kan jeg ikke bare trene fordi jeg liker det? Hvorfor må jeg sette meg mål om å prestere eller å oppnå noe? Kanskje jeg ikke ønsker å optimalisere treningseffekten. Kanskje jeg bare trenger egentid hvor jeg kjenner på gleden av aktivitet. Strengt tatt kan man vel egentlig si at målet med treningen min er treningsglede, men jeg tenker ikke på det …

Er det mulig? Trening og totalbelastning

Totalbelastningen min er alt for stor. Jeg kjenner frustrasjonen. Kroppen verker og stritter i mot. Selv om kroppen har fått hvilt flere dager. Det kjennes det ut som jeg har falt ned fra månen.. Jeg blir frustrert fordi jeg ikke orker å gå på trening, jeg blir frustrert fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg, jeg blir frustrert fordi jeg ikke finner lysten til å lage en skikkelig middag, jeg blir frustrert fordi jeg ikke finner mer tid til å få unnagjort alt det jeg føler jeg må gjøre. Er det mulig? Hvorfor er det slik at kroppen er full av energi og krefter den ene dagen, og utmattet dagen etter? Når jeg tenker på det forstår jeg jo hvorfor. Totalbelastningen min er tyngende og kanskje i meste laget. Jeg vet jeg sover alt for lite. I løpet av få måneder har jeg opplevd tre nære dødsfall. Jeg savner familie, venner og trygghet. Vi flyttet, kreftene tok slutt. Jeg bygget meg sakte litt opp, men livet skjer og kroppen sier nei. Vi ble syke alle tre, …