All posts filed under: tur

Alternativ trening på ubestemt tid

I flere år har jeg  i perioder slitt mye med smerter i høyre hofte. Etter at jeg fikk et barn som trengte mye trilling med vogn har smertene blitt permanente. Innerst inne har jeg vist at noe ikke var helt som det skulle, men valgt å ignorere det. Jeg elsker å være i aktivitet, og jeg ser ikke for meg en hverdag uten å gå dit jeg vil eller trene. Det gir meg ro og glede. Men altså, man blir utslitt av å ha vondt hele tiden. I sommer var jeg på MR. Hofta/bekkenet/halebenet er betent. Det er usikkert hvorfor, men jeg tror det er overbelastning over flere år. Så lenge jeg kun hadde meg selv å tenke på, hadde jeg også tid til restitusjon, men ikke nå lengre.. Den eneste løsningen for meg er å avlaste området så mye som mulig. Enklere sagt enn gjort!! Trening og fysisk aktivitet gir meg så enormt mye glede og overskudd. Jeg må rett og slett være kreativ og trene alternativt til jeg er helt hundre prosent smertefri …

Ferietrening

I ferien liker jeg å trene og være i aktivitet på en litt annen måte enn til hverdags. Ferietrening bestemmes alt etter vær, sted, lyst, motivasjon og tilgjengelighet av utstyr. Det kan fint gå uker uten en tur innom treningsenteret. Daglige lange eller korte turer i skog, li og fjell er definitivt nummer en ferieaktivitet for meg. Jeg skal love deg at 10kg ekstra på ryggen opp lia ikke bare er søndagstur! Første delen av sommerferien var vi hjemme på vestlandet og gikk for det meste på fjellturer og vogna ble kun brukt til luren midt på dagen. Den siste delen av sommerferien er vi tilbake på Østlandet, og vogna er mer i bruk. Her er det flotte skogstier å trille på. Langturer med vogna mens minsten sover er helt perfekt aktivitet om dagen. Bare se på det været! Kortere økter, gjerne ute, med egen kroppsvekt eller enkelt utstyr (f.eks. mini-bands, strikk, TRX eller hoppetau) er også helt perfekt.  I ferien har man mye mer tid til overs, da er jo det en ypperlig mulighet …

“Ikkje veti”

Det er lørdag morgen og yr.no melder opphold helt frem til kvelden. Vi pakker lunsj, godt med klær og bæremeis. Bare ved synet av bæremeisen kommer gliset til minsten. Oppe ved start setter vi minsten i bæremeisen og setter i gang en tur som vi er sikre på at begge to, både meg og min samboer, er mer enn nok rustet til å gjennomføre med bæremeis med et barn oppi. Underveis synger vi, prater og nyter naturen rundt oss, alle tre. På toppen koser vi oss med brødskiver og nyter utsikten. Minsten strekker på beina og vil egentlig helst gå ned sjølv. Lørdags formiddag vel nytt sammen med min lille familie.   MEN noe ødelegger noe for nytelsen. Blikkene. Blikkene som tydelig sier at vi er galne, uforsiktige og uforsvarlige som har med oss et barn i bæremeis ut i naturen. På vei over en bro stopper enn eldre mann oss, ser på meg og sier “håper barnet ditt kan svømme”. Automatisk svarer jeg bare “god tur videre”. Jeg kjenner jeg blir helt matt, skjønner …